Media har i det siste gjørt dette temaet veldig rottent. Det er ytterst få personer som har vist kunnskapen og forståelsen rundt spillet av de jeg har pratet med. Jeg var på Blizzard showcase i fjorsommer. Der var det tre typer mennsker. Fanbois, Journalister for sider som bryr seg og journalister som bare blir slengt der for å gjøre en story. Sistnevnte var det ikke så alt for mange av, men ALLE disse kom enten fra dagbladet, vg eller nrk. Dvs. alle våre største distributører av kunnskap og informasjon. Noen av de var sikkert fra spillseksjoner, men enkelte folk føltes ikke helt passet inn. Hvor frustrerendes trur dere ikke det er for de som faktisk har veldig mye kunnskap på området? Rett før jeg skulle intervjuet Frank Pierce satt Tv2 der å intervjuet han. De ville ha ting som "hvor mange spiller", "tjener dere godt", "hva er wow" og ikke minst "avhengighetsfaktor?" Selvsagt designer Blizzard et spill folk skal like. De vil at folk skal betale for deres tjenester slik at de går i profit.

I wow har de produsert et spill som har fenget veldig mange aldersgrupper. Du har noe som blir definert som fanbois, mer modne spillere og voksne. De mer modne spillerne, som teks, som meg, som scitek og mange andre, vi lever oss inn i spillet, vi spiller det lenge og har det artig. Men, vi spiller til vi når det punktet vi ønsker å nå, så trapper vi ned. For noen måneder siden spilte ingen av oss wow lengre. Du har så de voksne, de som har barn, samboer, er kanskje gift og mye mer til. Disse personene har veldig mye livserfaring og fører det med seg i spillet, som også ballanserer spillingen. Det er disse fanbois jeg er redd for. De bor hjemme enda, bruker sine skeptiske foreldres visakort og skulker skole for å spille wow. Dette er selvsagt ikke alle, men en god del gjør det. For jeg vet at jeg gjorde det selv da jeg var veldig into wow i det det kom ut på markedet. Det er her foreldre kommer inn. Forvent ikke at foreldre tar å kontrollerer sine barn på 18+ år. Men alle de under denne alderen mener jeg alle foreldre burde styre litt av spillingen til. Whine, bitche ++ gjør ikke noe bedre, det gjør ting bare værre. Det er en fin ballanse som må opprettes. Hvis du som forelder av ditt barn leser dette, ta et råd fra en som har måttet flytte fordi faren hannes ikke liker at han bruker mye tid forran pc (og da spilte jeg ikke wow). Sett deg ned med barnet ditt, lær deg litt av spillet, vis interesse, prøv å forstå. Hvis du er redd for at sønnen eller datteren din er avhengig, prøv å involvere deg i det virtuelle livet de lever, forstå det, og slikt kan du hjelpe deg selv og barnet ditt uten å skape drama.

Avhengighet… dette ble en lang post. Jeg liker å bruke meg selv som eksempel fordi da kan folk relatere seg til en ekte person som sitter faktisk å skriver dette. Jeg er GM (guildmaster, øverste leder om man kan kalle det det) for et guild, jeg spilte meg opp fra 60 til 70 på 1-2 uker, jeg har begynt å raide karazhan og har hatt veldig mye med wow å gjøre i det siste. Dette var en fase på 3 uker, som nå holder på å trappes ned. Satt i dag å så på forskjellige koselige serier på tv, lagde meg god mat og slappet av som et helt vanlig menneske. 

Det er noe i dette jeg vil prøve å sette spørsmålstegn ved. Jeg har spilt wow aktivt i 3 uker. 10+ timer hver dag, og jeg er helt klar over at det er veldig mye. Jeg liker å bruke en del av min tid til å raide, er helt klar over at dette tar tid fra andre ting. Sist jeg sjekket hva avhengighet var, evnt. hvordan man kanskje har det, så er ikke den personen klar over at han har et problem. Med meg selv som et eksempel kan jeg si med 110% at jeg hadde det veldig gøy en periode, spilte slik at folk kunne tru at jeg var avhengig, men i det jeg nådde målene mine for hele denne fasen, så kunne jeg endelig ta det rolig. Jeg blir kritisert av en venn fordi jeg spilte nesten hver dag i 3 uker. Dette er den samme venn som for et halvt år siden ranket til 13 mens jeg satt å studerte. Dette blir rett å slett hykklersk fra mitt synspunkt. Spesielt når "hjelpen" er å rakke ned på deg fordi du spiller wow for skøy.

Poenget med sist avsnitt er ganske enkelt, men ikke så lett å lese. Den perioden wow er i akkurat nå er en FASE. Jo raskere folk forstår at den fasen vil gå over og ting går tilbake til "normalt", jo raskere slipper vi disse tåpelige trådene. Forsåvidt ser jeg frem til å kose meg med raid på fredag, drikke meg tåpelig på lørdag og hvile rolig i sofa med TV på søndag. Selvsagt, siden jeg er avhengig av wow ifølge nrk,tv2,tvnorge,vg og dagbladet så har jeg ikke noe liv og burde blitt innlagt.

Ble mye rabling i denne tråden, men håper folk ser et budskap. Det er ikke værre enn du gjør det til selv. Avhengighet er fra person til person, og definisjonen av avhengighet er veldig veldig tøyelig. Ser daglig folk som er avhengig tv, sukker, shopping og mye mer til. Har enda til gode at f.eks. tv2 viser en reportasje av folk avhengig av tvtitting. Eller er ikke det en høy nok avhengighetsfaktor? For alle ser vel på tv. Vel, alle spiller ikke wow, og derfor er det desverre slik at alle som ikke vet noe om wow, forstår problemstillingen eller noe i heletatt skal lese dritt om ting de ikke forstår og drar en konklusjon av noe de aldri burde ha lest eller sett.

Mitt råd. Spill hvis du ønsker å spille. Gjør andre ting hvis du ønsker å gjøre andre ting. For de fleste er det en fase. For de som faktisk sliter med avhengighet ser jeg ikke noe feil i at den personen skal få hjelp. Men 99% av disse tilfellene er barn, og barn er de voksne sitt ansvar.